Analyse av ''Kanskje for alltid''

Tekst; ’’ Kanskje for alltid’’
Forfatter; Ingvild Hedemann Rishøi
Tema; Vennskap og kjærlighet
Tid; 2007
Sjanger; Novelle

’Kanskje for alltid’’ er ei novelle skrevet av Ingvild H. Rishøi og står i samlinga ’’La stå’’ fra 2007. Novella har typiske kjennetegn for novellesjangeren. Novella er både kort, konsentrert og har en åpen slutt med rom for flere tolkninger.

Novella handler om et sterkt vennskap, vennskapet mellom Maria og Jon. Novella er skrevet slik at handlinga går over lengre tid. Allerede fra de er 6 år får vi innblikk i deres liv. Deretter følger vi flere års vennskap gjennom tiden som kommer. Hvert avsnitt starter altså med et nytt år, men kan også starte med en scene. Gjennom novella får vi møte kun tre personer, hovedpersonene Jon og Maria og Marias mor.

Forfatteren starter med å presentere Maria og Jon fra de var 6 år, Ingvild gjør det klart at Maria er ’sjefen’ og at Jon prøver etter beste evne å klare det Maria gjør. Men lykkes ikke. Et inntrykk som vi gjør oss av Jon er at han i en viss grad er tilbakestående. Dette får vi skildret godt når det er snakk om når de fanger rumpetroll, når de leker gjømsel og ikke minst at Jon gjemmer seg på to faste plasser hver gang. 
Ingvild gir oss også ett inntrykk av at handlinga foregår i et tettsted hvor alle kjenner alle. Vi finner fort ut at Maria og Jon bor i gå avstand fra hverandre.
Hun skildrer miljøet med at blader flyter på bakken, det er vått på bakken etter regn og bølgene slår mot fjellkanten . Hun gir oss en følelse av høst.

Motivet: Forståelse for andre mennesker

Spenningskurven er jevn under hele handlinga, men stiger da Maria ikke finner  Jon på de faste gjemmestedene hans, en dag de leker gjemsel.

Novella følger en kronologisk rekkefølge fordi den starter når Maria og Jon er 6 år gamle og vi får kun vite hva som har skjedd etter dette året. Fra 6 år til 10 år, fra 10 år til 14 år og fra 14 år til 18 år. Vi får ingen tilbakeblikk fra årene før de ble 6 år. Kun to tilfeller får vi av frampek og tilbakeblikk i tiden etter de er 6 år. Vi får et tilbakeblikk når Maria sitter på berghylla, ’’Lyset faller der han lå’’. Det var der Jon alltid pleide ligge, det var hans plass. Vi får også et veldig åpent frampek ganske tidlig i novella, når Maria sier til Jon, ’’ Jeg kommer jo hjem igjen, sa hun.’’. 

Teksten blir brutt opp av nye scener og nye tidsrom. Dette skjer over lengre tid, men forfatteren har gjort teksten kort i forhold til tidsrommene i handlingen. 

Gjentakelsene i teksten finner man først når man leser hvilken vei de går for å komme til hverandre. Gjennom sprekken i hekken, opp trappen og inn døra, dette blir gjentatt hver gang de går til hverandre. Andre gjentakelser vi finner er når man leser om da Jon og Maria leker gjemsel. Da får vi vite at Jon gjemmer seg, bak entré døren eller i kottet.

Avslutninga er at Maria sitter på berghylla, ser utover havet og minnes alt hun og Jon har hatt sammen. Vi får ikke vite hvor gammel Maria er, men vi vet at Jon er død. Sola lyser på hans faste plass på berghylla, dette er det som forteller oss at den ene hovedpersonen ikke lengre er blant dem.  

’’Kanskje for alltid’’ er skrevet i både autoral synsvinkel og personal synsvinkel. I autoral er det refererende synsvinkel hvor en forteller alt en kan se. Fortelleren står utenfor handlinga. Han har alltid synet på hovedpersonene, Maria og Jon. Dette gjør at leseren får kun vite hva de to opplever. Mens i personal synsvinkel er det 3. Persons synsvinkel. Av å til blir fortelleransvaret overlevert til Maria og Jon selv. Da er det sitert med ’’.

Forfatteren legger vekt på å beskrive personene gjennom væremåten. Maria blir beskrevet som en glad jente med høy forståelse for Jon. Jon blir beskrevet som en tilbakestående gutt som fort blir redd eller engstelig. 


Teksten er skrevet i et trygt miljø i et lite tun. Naturen er preget av høst, våte blader, våt bakke og store bølger. Miljøet spiller ingen stor rolle i teksten, vi får et mye bedre inntrykk av høst slik naturen er beskrevet.